Hjemmeside

Camilla Prytz er en norsk smykkedesigner som ble født i 1971. I 2001 begynte Camilla å lage sine egne smykker. Hun har laget smykker i glass og sølv,fisker, hjerter, kors og sommerfugler. Hun debuterte som glasskunstner og etter flere år med kunstverk i materialet glass sprengte hun sine egne grenser og havnet på alles lepper og i alles hjem med sine populære små glassfisker i ulike former og farger. Siden hun er lidenskapelig opptatt av gamle håndverkstradisjoner så tok hun også tak i emalje og har siden klart det mesterstykket å sørge for at emalje er blitt superpopulært igjen etter å ha blitt sett på som et litt gammelmodig materiale å jobbe i en lang periode.

Camilla Prytz er en meget allsidig dame og kunstner og beveger seg kunstmessig sett mellom mote, design og kunst med en god teft for detaljer og fargesammensetninger. Siden hun debuterte som kunstner for over 20 år siden så har hun holdt over 70 kunstutstillinger i både hjemlandet Norge og i utlandet. Som engasjert kunstner og medmenneske var hun den første kunstneren som designet den lille rosa nålen til stor støtte for den norske kreftforeningen. Den ble da solgt i over 100.000 eksemplarer her i landet.

I tillegg til alt dette har den meget allsidige kunstneren gitt ut to bøker også sammen med andre. Dessuten gav hun generøse bidrag til bøkene «Kjære mor» og «Evig barnefri». i Kristiansand har hun også hatt sitt eget galleri som hun har drevet helt siden 1997. Camilla Prytz elsker å skape og designe smykker både for unge og gamle og kommer nok alltid til å gjøre dette.

For at kunsten skal kunne blomstre i vårt samfunn, er det viktig at flest mulig lærer det å verdsette et ekte kunstverk. Hvorfor? Dette vil nemlig føre til at flere kjøper kunst. Nesten alle vet at det er vanskelig å leve kun av å skape kunst. Noen er så heldige at de vinner popularitet tidlig i sin artistkarriere. Se bare på eksempler som Odd Nerdrum eller Marianne Aulie. På hver sin måte, og med hver sine sterke personlighet, har de oppnådd kjendisstatus og derav økt salg av sine malerier. Men ekte kunst handler ikke om kjendislivet. Kunsten skal være med på å speile dagens samfunn og dets utfordringer. Kunsten skal fortelle historien om den tiden vi lever i og samtidig sette spor etter seg. Slik kan de neste generasjonene forstå hvordan nåtidens samfunn har vært.

Mulighet til å utfolde seg

Det er ikke bare enkeltmenneskets oppgave å ta vare på kunsten gjennom å investere i den. Også samfunnet har i oppgave å hjelpe både erfarne og gryende kunstnere til å kunne utfolde seg visuelt. Dette kan gjøres gjennom subsidier eller andre midler som en minstelønn for kunstnere. Lokalsamfunnet kan også være med på å støtte sine lokale kunstnere på best mulig måte, gjennom å hjelpe dem med å stille ut sin kunst. Det frie kunstlivet er viktig for alle i samfunnet. Dette er det eneste området som fortsatt ikke har blitt tatt over av kommersielle interesser. Kunsten kan ikke skapes med tanke på å bli rik. Den kan kun skapes ut i fra følelser og et behov for å dele disse.

Det frie kunstlivet er viktig for at vi skal sette igjen spor om at vi har eksistert. Akkurat slik som hulemaleriene forteller om dagliglivet til våre forhistoriske slektninger. Vi kan lære utrolig mye av det å se malerier fra 1800-tallet for eksempel. Her kan man se både kjønnsrollemønster, leveforhold, følelser og natur i ett. Ja, til og med moralen i samfunnet gjenspeiler seg i kunsten. I tillegg er det alltid interessant å lære om de ulike stilretningene. Dersom vi slutter med å produsere kunst vil det aldri oppstå noen ny stilretning etter den abstrakte kunstens gjennombrudd! Det vil for alltid kun bli repetisjon av det samme gamle. Kunstnerne i dag har altså en viktig rolle innen det å skape noe nytt for ettertiden.

Kunst kan være så mangt

Det er nettopp derfor det er så vanskelig å bestemme hva som er kunst og hva som bare er uinteressante forslag på det å uttrykke seg selv. Kunst kan nemlig være alt fra merkelige installasjoner av Sofaer
stoler og bord til levende mennesker som sitter urørlige i trange rom. Alt er faktisk basert på hva kunstneren selv har tenkt om saken! Det som gjør at vi forstår om en sak er kunst eller ei, er energien bak. Er drivkraften det å dele sine innerste tanker og følelser med andre? Da kan det nok kalles kunst. Men det settes også et visst krav om visuell utforming. Mange sier at det ser så lett ut å male abstrakt. Men er det dette som er poenget? Alle kan male en strek, men ikke alle kan uttrykke noe med en strek. Men som sagt tidligere, det hjelper selvfølgelig å skape seg et visst navn i samfunnet. Deretter blir det så mye lettere at kunsten også blir akseptert.

Camilla Pihl er en norsk modell og forretningspersonlighet som nylig også er gått over i en ny rolle som smykkedesigner og har designet flere eksklusive smykker i både sølv og gull med små edelstener. Som Camilla forteller om sin nye smykkekolleksjon alle smykkene i kolleksjonen min har en svært personlig betydning for meg. De fungerer som en liten påminnelse om å se det positive i enhver situasjon og stresse ned i en hektisk hverdag. Eksempler på den nye smykkekolleksjonen hennes er blant annet halskjedet hennes «Grateful» og øredobbene hennes

«Little Lotus». Da hun designet øredobbene så ble hun inspirert av ordtaket «No mud, no lotus.»

Den vakre lotusblomsten ligger langt nede i gjørmen før den springer ut i full blomst i all sin prakt. I dette ordtaket så ligger det veldig masse symbolikk og minner oss på den transformasjonen som vi mennesker går gjennom mentalt og fysisk etter å ha vært gjennom en tøff periode i livet. Denne oppvåkningsfasen lar oss se hva som virkelig betyr noe for oss her i livet og gir oss modenhet.

Halskjedet hennes, Grateful, symboliserer takknemlighet og hvor mye vi får igjen for å fokusere på det gode og være takknemlige.

Kunstneren Marianne Aulie ble født året 1971 på Lørenskog. Hun er billedkunstner og elsker å skape maleri som engasjerer og provoserer tilskueren. Aulie ble uteksaminert fra Oslo tegne og maleskole og er kjent for sine store, fargerike og ekspressive malerier av klovner. Tidligere hadde hun en karriere som fotomodell og er derfor vant til presse og mediadekning.

Samboeren Aune Sand er også kjent som en ekspressiv malekunstner og sammen har de en datter. Kunsten til Marianne Aulie er bygget på godhet. Godheten og kjærligheten som alle mennesker er født med og bygge hverandre opp og støtte og hjelpe hverandre som medmennesker. Hun ønsker å fokusere på det gode i mennesket heller enn egoisme og kynisk tenkning som hun mener mer og mer er iferd med å bli fremtredende i det norske samfunnet.

Bildene hennes skal være av figurer som bare ønsker å være gode og snille mener hun. Som etablert malekunstner samarbeider hun sammen med flere gode kolleger og hun og Aune Sand driver sammen kunstgalleriet «Gallery Sand» I New York. Begge to er også kjent for en eksentrisk kunstnertilværelse og er begge glade i Champagne og det gode livet i New York.

Bjørg Thorhallsdottir er en kjent og veldig kjær norsk kunstner. Opprinnelig så er hun født og oppvokst på Island. Kunstneren selv blir kjennetegnet som en meget allsidig kunstner og hun liker å jobbe med materialer som bly-glass og fin mosaikk men også grafisk kunst og maleri.

Kunsten hennes er blitt hyllet Skandinavia over og blitt utstilt over hele verden til glede for både unge og gamle. Hun er en kunstner med et stort hjerte og engasjerer seg i flere hjertesaker. Blant annet døde ektemannen hennes og etter dette startet hun opp «Hjertefred», et prosjekt som finner sted i ulike byer over hele landet og som har til hensikt å kunne minnes nære venner og familie som har gått bort. I tillegg til kunstutdanning i Norge har hun også studert og malt på kunstskole i Barcelona og utsmykket flere kirker i Spania blant annet. Hennes allsidighet er vident kjent og de siste årene har hun i tillegg til å designe sin egen vin i Spania reist rundt i Norge sammen med søsteren sin Dora og en god venninne som jobber som sanger og satt opp mange show her i landet. Prosjektet hennes Hjertefred samlet over 500 mennesker første gangen og for dem som kom så var det godt å kunne gi plass til sorgen. Alle som kom ble møtt av små barn kledd som engler og av barna fikk alle en lapp der man skulle skrive ned en siste hilsen til dem som var gått bort. Deretter ble alle lappene samlet inn og brent på et stort bål. Tanken til Bjørg Thorhallsdottir er at man skal kunne skrive sine tanker til dem som er døde for en siste hilsen for hun mener at bare dem som har fred i hjertet sitt kan være glade og lykkelige som mennesker.

Den verdenskjente norske kunstneren Edvard Munch ble født den 12 desember i 1863. Han var liten og svak da han ble født men vokste seg siden stor og sterk. Moren hans døde dessverre av tuberkulose da han var svært ung så søsteren hennes flyttet like godt inn for å ta seg av lille Edvard og resten av familien hans.

Etter han hadde studert ett år for å bli ingeniør, så ombestemte han seg i 1880 og ønsket å bli malerkunstner. I Desember 1880 ble han elev på den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Heldigvis fikk samtlige elever hjelp og veiledning av den anerkjente og dyktige kunstneren Christian Krogh som jobbet innenfor retningen naturalisme. Den unge Edvard Munch ble influert av ham og mange av hans tidlige malerier viser at han er tydelig påvirket av denne retningen innen malerkunsten, både i hans form og motivene for bildene. For aller første gang fikk Munch nå i 1885 muligheten til å stille ut sine verker utenlands. Han reiste til Antwerpen på verdensutstillingen og stilte der ut noen av sine verker. Seinere reiste han videre til Paris og stilte ut bildene sine i Louvre. Med seg hadde han et knippe av sine kunstnerkolleger, blant dem Eyolf Soot.

I 1888 var han så heldig å kunne stille ut noen av bildene sine i København som var tidenes kunstnerby på denne tiden og der møtte han den danske maleren Johan Rohde. April og mai året etter i 1889 sprengte han grenser som aldri før i sitt kunstnerliv. Han holdt sin første separatutstilling noensinne. Dette var like godt også den første separatutstillingen som var holdt i Kristiania så det var veldig ferskt og nytt. Siden det fikk han Statens kunstnerstipend og reiste da rundt i Europa og da særlig Frankrike for å søke inspirasjon og gå på kunstutstillinger. I året 1892 flyttet Munch like godt til en liten by i Frankrike utenfor Nice.

I desember var han heldig å få flere innflytelsesrike kontakter, flyttet så til Berlin og malte der den kjente kunstneren og forfatteren August Strindberg. 1893 til 1895 var spennende år for kunstneren Munch. Han fikk blant annet nye og grensesprengende impulser fra det litterære og intellektuelle miljøet i Berlin, fra både forfattere og nyskapende kunstnere, som han hadde blitt kjent med. Så i 1896 vendte han tilbake til sitt vante kunstnermiljø i Paris der han jobbet med noen av sine mest sentrale verk.

Marina Abramovich er også kalt «Performancekunstens mor». Født i 1946 i Serbia har hun med sine 70 år vært en aktiv og veldig engasjert kunstner innen kunstretningen performance i over 30 år.

Marina er opptatt av den verden som vi til enhver tid lever i og da særlig menneskene i den. Dette er grunnen til at hun for noen år tilbake skapte en utstilling kalt «the artist is present». Med denne utstillingen sprengte hun grenser og skapte ny kunst som engasjerte til de grader.

Som det medmennesket hun er ønsket hun å skape en utstilling med utstrakt bruk av performance for å vise mennesker rundt om i hele verden hvor viktig det er at vi kommer sammen og knytter bånd til hverandre og ikke minst støtter hverandre og samarbeider. Som hun selv fortalte til pressen så lever vi i en tid nå i verden hvor mange mennesker lider og har det tøft i stillhet. For å vise sin støtte leide hun et helt kunstgalleri og satte opp hundrevis av stoler i rommet på linjer bak hverandre mens hennes egen stol ble plassert rett foran. Galleriet var åpent hele dagen i flere uker i strekk og mennesker flokket seg i hopetall for å møte henne. Meningen var at hun skulle sitte foran publikum og så skulle en og en komme frem til henne og kommunisere ved å se hverandre i øynene men uten å snakke. Siden mange av dem som kom frem var mennesker som hadde det tøft begynte som oftest begge to å gråte etter en stund. Kunstneren gråt for å vise empati og medfølelse med dem som kom og siden hun med blikket fikk frem kjærlighet og empati og virkelig «SÅ» og møtte publikum på en god måte så skapte dette et forløsende øyeblikk for dem som var møtt frem av publikum.

Marina Abramovich ønsker å bruke sin egen kunst og sitt eget teater til å arbeide og utvikle ideer når det gjelder video og produksjonsutstyr. Hun skal nemlig opprette sin egen ideelle organisasjon i New York, en stiftelse for bevaring av performance-kunst. Kunsten hennes omfatter både video, solo-verk innen performance, fotografi og samarbeid med kunstneren Ulay som er født samme dag som kunstneren selv. For å favne enda bredere har det også blitt laget en dokumentar om denne engasjerte og aktive kunstneren sitt liv og kunstneriske livsverk. Denne dokumentaren ble vist på kanalen HBO I USA første gang. I tillegg til å være en av verdens mest kjente og førende kunstnere for vår tid så har hun også hatt veldig mange forelesninger i billedkunst både i Europa og i USA. i 2004 ble hun også tildelt ærespris og doktorgrad fra kunstinstituttet i Chicago så hun har hatt et meget spennende og omfattende yrkesliv som utøvende kunstner og nyter nå fordelen av dette.