Edvard Munch sin billedkunst

Den verdenskjente norske kunstneren Edvard Munch ble født den 12 desember i 1863. Han var liten og svak da han ble født men vokste seg siden stor og sterk. Moren hans døde dessverre av tuberkulose da han var svært ung så søsteren hennes flyttet like godt inn for å ta seg av lille Edvard og resten av familien hans.

Etter han hadde studert ett år for å bli ingeniør, så ombestemte han seg i 1880 og ønsket å bli malerkunstner. I Desember 1880 ble han elev på den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Heldigvis fikk samtlige elever hjelp og veiledning av den anerkjente og dyktige kunstneren Christian Krogh som jobbet innenfor retningen naturalisme. Den unge Edvard Munch ble influert av ham og mange av hans tidlige malerier viser at han er tydelig påvirket av denne retningen innen malerkunsten, både i hans form og motivene for bildene. For aller første gang fikk Munch nå i 1885 muligheten til å stille ut sine verker utenlands. Han reiste til Antwerpen på verdensutstillingen og stilte der ut noen av sine verker. Seinere reiste han videre til Paris og stilte ut bildene sine i Louvre. Med seg hadde han et knippe av sine kunstnerkolleger, blant dem Eyolf Soot.

I 1888 var han så heldig å kunne stille ut noen av bildene sine i København som var tidenes kunstnerby på denne tiden og der møtte han den danske maleren Johan Rohde. April og mai året etter i 1889 sprengte han grenser som aldri før i sitt kunstnerliv. Han holdt sin første separatutstilling noensinne. Dette var like godt også den første separatutstillingen som var holdt i Kristiania så det var veldig ferskt og nytt. Siden det fikk han Statens kunstnerstipend og reiste da rundt i Europa og da særlig Frankrike for å søke inspirasjon og gå på kunstutstillinger. I året 1892 flyttet Munch like godt til en liten by i Frankrike utenfor Nice.

I desember var han heldig å få flere innflytelsesrike kontakter, flyttet så til Berlin og malte der den kjente kunstneren og forfatteren August Strindberg. 1893 til 1895 var spennende år for kunstneren Munch. Han fikk blant annet nye og grensesprengende impulser fra det litterære og intellektuelle miljøet i Berlin, fra både forfattere og nyskapende kunstnere, som han hadde blitt kjent med. Så i 1896 vendte han tilbake til sitt vante kunstnermiljø i Paris der han jobbet med noen av sine mest sentrale verk.

Scroll to top